Internettfilteret CSAADF

Høsten 2004 begynte Telenor og Kripos et samarbeid som etter hvert skulle omfatte de aller fleste store internettleverandørene i Norge. Målet var å redusere den store mengden overgrepsmateriale med barn som ble distribuert på Internett, både kommersielt og mellom mennesker som har en seksuell interesse for barn. I tillegg opplevde man til stadighet at uvitende brukere ble lokket og lurt til å oppsøke slike nettsteder, noe de opplevde som både krenkende og ubehagelig. Tidligere etterforskninger hos Kripos hadde vist at problemet med Web-sider som distribuerer overgrepsmateriale var stort, men absolutt ikke uoverkommelig, og at det var mulig å begrense spredningen.

Resultatet av dette arbeidet er Internettfilteret, internasjonalt kalt CSAADF (Child Sexual Abuse Anti Distribution Filter).


Hvordan virker filteret?

Filteret fungerer på følgende måte: Se for deg at en bruker skriver inn en adresse i adressefeltet på sin nettleser, klikker på en lenke i søppelpost eller får opp et popup-vindu som leder til et nettsted som politiet på forhånd har konstatert inneholder filer der barn misbrukes. Nettleseren blir da omdirigert til en server hos internettleverandøren som viser "stopp"-siden i stedet for overgrepsmaterialet.

Denne "stopp"-siden inneholder følgende:

  • informasjon om hvorfor nettleseren ble omdirigert
  • definisjon av overgrepsmateriale
  • lenke til paragrafen i straffeloven som regulerer dette
  • informasjon om hvordan man kan klage på blokkeringen
  • kontaktinformasjon
  • forklaring om det internasjonale samarbeidet på dette feltet

Filteret blokkerer også betalingsløsningene som de kriminelle organisasjonene bak nettstedene med overgrepsmateriale benytter. Disse ligger ofte på egne domener eller sammen med overgrepsmaterialet, og benyttes utelukkende til kredittkortbetaling eller andre nettbetalingsløsninger. Blokkerer man disse betalingsløsningene, reduseres potensialet for å tjene penger på norske kunder som etterspør filer med overgrep mot barn. Tidligere saker hos Kripos har vist at vanlige markedsprinsipper også er gjeldende for denne typen materiale: Ved å redusere kundemassen og etterspørselen vil man også redusere mengden nytt materiale, og dermed også antallet barn som er avbildet under seksuelt misbruk.


Ikke personovervåkning

Internettfilteret CSAADF begrenser ikke søk og reagerer ikke på bestemte ord eller vendinger. Det er heller ikke snakk om noen slags overvåkning av norske internettbrukere. Blokkeringen og omdirigeringen av nettleseren finner bare sted når nettleseren forsøker å åpne et nettsted som inneholder seksuelle overgrep mot barn. Det lagres ikke opplysninger om IP-adresse eller annen identifiserende informasjon om brukeren, og det genereres ikke straffesaker hos politiet som følge av at man får opp "stopp"-siden på maskinen. Filteret er utelukkende ment å forebygge straffbar distribusjon og visning av overgrepsmateriale.


Norske tall

Antallet sidevisninger av "stopp"-siden har de siste årene ligget på omtrent 15 000-16 000 per dag i Norge. Dette betyr ikke at et tilsvarende antall personer etterspør slikt materiale eller med vitende og vilje forsøker å få tilgang til dette. Forsøk på å åpne en rekke bilder som befinner seg på et nettsted som er blokkert, vil ikke generere flere treff, da det er antallet sidevisninger som måles. Mange av treffene på "stopp"-siden kommer som følge av lureri, omadressering uten brukerens medvirkning eller virus/ondsinnet programvare på maskinen. Det skal imidlertid ikke legges skjul på at man også i Norge har et betydelig antall mennesker som aktivt leter etter, oppsøker og betaler for overgrepsmateriale med barn.

Norge har i tidligere internasjonale aksjoner mot personer som har betalt for tilgang til overgrepsmateriale med barn hatt omtrent samme andel mistenkte i forhold til folketall som de øvrige landene i den vestlige verden. Norske internettbrukere er således verken bedre eller verre enn andre sammenlignbare land.

Noe av årsaken til at antallet treff i Norge er såpass stabilt, skyldes at antallet nye sider som oppdages, sikres og legges til i listen over nettsteder med overgrepsmateriale, er relativt jevnt. Kripos arbeider daglig med nye nettsteder som oppdages, enten gjennom egen etterforskning, informasjon fra våre samarbeidspartnere i inn- og utland eller som følge av tips til Kripos tipsmottak. Informasjonen deles med politienheter i andre land, slik at det døgnet rundt og i de fleste tidssoner finnes politifolk som etterforsker nettsteder med overgrepsmateriale og får blokkert tilgangen til disse. Følgen blir at vi svært raskt, og ofte før norske brukere mottar søppelposten om det nyopprettede nettstedet med overgrepsmateriale, har sikret, sporet og blokkert nettstedet.


Bevis i straffesak

Kripos definerer bilder og filmer som inneholder seksuelt misbruk av barn som bevis i en potensiell straffesak, der offer, gjerningsperson og gjerningssted ennå ikke er kjent, og håndterer materialet deretter. Vi vil i tilfeller der det synes mulig, arbeide med å identifisere personene som er avbildet, for å stanse pågående misbruk.


Globalt problem - lokal løsning

Erfaring fra tidligere hadde vist at overgrepsmateriale ofte ble lagt på servere i land med mangelfullt eller fraværende lovverk mot distribusjon av overgrepsmateriale, eller der politiet hadde manglende ressurser og kompetanse til å forfølge slike saker. Videre tok offisielle henvendelser fra politiet i Norge til et annet lands myndigheter svært lang tid. Kripos opplevde flere ganger at materialet var flyttet til en annen verdensdel før vår henvendelse ble behandlet. Problemet med distribusjon av overgrepsmateriale er globalt, siden alle land tilknyttet Internett har samme tilgang til materialet og opplever de samme problemene. Løsningene må være lokale, og i Norge definert av norske lover og regler.


Tanken bak

Ideen om et internettfilter oppsto ikke i Norge. Sommeren 2004, altså noen måneder tidligere, laget Internet Watch Foundation (IWF) i Storbritannia et lignende filter sammen med British Telecom. Det norske initiativet skilte seg fra dette ved at politiet, og ikke en bransjefinansiert organisasjon, skulle vurdere hva som er straffbart å distribuere eller ikke. Videre ønsket politiet at internettbrukerne skulle varsles om at adgangen til nettstedet med det straffbare innholdet var blokkert, ved at brukerne fikk opp en "stopp"-side med veiledende innhold. I Storbritannia får brukerne opp en vanlig feilmelding, lik den som kommer når siden er nede eller er fjernet fra adressen. Sett fra politiets ståsted er den forebyggende effekten betydelig når brukeren blir gjort oppmerksom på at nettstedet er vurdert og funnet å inneholde materiale som er straffbart å besitte, distribuere og aksessere.

Kripos inngikk en rekke avtaler med de aktuelle internettleverandørene (ISP). Rollene ble fordelt slik at politiet tar seg av alt arbeid som har med etterforskning, sporing og sikring av de aktuelle nettstedene og bevisene, mens internettleverandørene forestår den tekniske løsningen, uten å ha tilgang til eller håndtere overgrepsmaterialet.


Andre land følger norsk modell

Svenske og danske myndigheter innførte i 2005 blokkering av overgrepsmateriale etter norsk modell. Høsten 2006 ble den norske modellen for å begrense tilgang til og distribusjon av overgrepsmateriale tatt inn i et internasjonalt samarbeid i Europol kalt CIRCAMP (COSPOL Internet Related Child Abusive Material Project). Målet var å innføre en tilsvarende type blokkering, basert på det enkelte lands lovgivning, i så mange land som mulig. I dag har et titalls land en slik blokkering, og interessen for metoden i andre land er svært stor. Kripos bistår andre land, både i Europa og andre steder, med igangsetting og gjennomføring. Norske internettleverandører har i flere tilfeller vederlagsfritt bistått utenlandske kolleger med programvare, kunnskap og tid for å gjøre innføringen av filteret så smertefri og rimelig som mulig for disse.

Kripos deler all sin erfaring og alt materiale som oppdages, sikres og spores i Norge med andre lands politimyndigheter. Andre land som har tilsvarende filter, gjør det samme. Resultatet er at politiet i landene som samarbeider sparer store politiressurser, og disse kan benyttes til annen etterforskning mot seksuell utnytting av barn på Internett.


Et felles ansvar

Alle som bidrar med tips til Kripos om seksuell utnytting av barn på Internett, er med på sikre at barn som allerede er misbrukt og avbildet, ikke blir ofre for ytterligere misbruk på slike nettsteder.